Kaste fremmede planter og brunskogsnegle?

Planteartene lupin, kjempespringfrø og tromsøpalme eller kjempebjørnkjeks

Skal du kvitte deg med fremmede arter som f. eks. kjempespringfrø, tromsøpalme, hagelupin, parkslirekne og brunskogsnegle?

Du kan levere det gratis i tette sekker på gjenvinningsstasjonen. OBS! Ikke kast det i hageavfallet.

Det er veldig viktig at du forteller oss at du kommer med fremmede planter eller brunskogsnegler, da vi må håndtere det som risikoavfall.

Vi brenner fremmede planter og brunskogsnegler, som er uønsket i norsk natur, sammen med restavfallet.

Vær obs på at ikke hele planter nødvendigvis må brennes. Avfall fra f.eks lupiner kan legges i kompost hvis de ikke har utviklet frukter/frø.

Lær deg utseende og bekjemping

Hos Hageselskapet kan du se bilder og kjennetegn på fremmede planter. De har også beskrevet hvordan du bekjemper plantene.

Her står det om bekjempelse av kjempespringfrø hos Stange kommune.

Ikke kast planter i naturen

Husk også på at hageavfall og potteplanter skal leveres til oss, og ikke kastes i naturen. Kaster du det i naturen, risikrer du å spre skadegjørere som soppen Phytophthora som dreper løvtre og prydplanter på Hedmarken.

Hvordan håndtere brunsnegler?

  • Døde brunskogsnegler bør graves ned i egen hage eller komposteres i lukket binge, der de komposteres naturlig.
  • Vil du heller kaste dem som restavfall, skal det skje i lukket pose på gjenvinningsstasjonen.
  • Mistenker du snegleegg eller uoppdagede småsnegler i hageavfallet, skal du kaste dette som restavfall i tette poser på gjenvinningsstasjonen. Sier ifra til oss at du har med deg fremmede arter. Da trenger du ikke å betale for dette restavfallet.
  • Brunskogsnegler skal ikke kastes i matavfall. Det kan ha vært brukt giftige kjemikalier for å drepe sneglene. Det ønsker vi ikke til behandling sammen med matavfallet på Mjøsanlegget.

Viktig å bekjempe brunskogsnegler raskt

Brunskogsnegler kan spre seg på mange måter. Egg kan sette seg fast på f.eks. bildekk eller fugler, og fraktes over store avstander. De kan også spre seg via nye planter som kjøpes.

Du bør bekjempe brunsnegler så snart du oppdager dem. Her har du noen metoder:

  • Den mest effektive måten å begrense sneglebestanden er å plukke snegler. De fleste snegler vil du finne om kvelden, natten og morgen, eller i fuktig vær. Let under potter og krukker, i steinfyllinger og i tette og frodige blomsterbed. Liker du ikke å ta i dem, kan du plukke dem med for eksempel en pølseklype eller med hansker. Du kan også bruke en spade å dele dem i to. Når du har samlet inn sneglene kan du kutt dem i to med en saks eller spade, samle dem i en bøtte og helle på kokende vann eller fryse dem ned i en lukket pose. La noen døde snegler ligge igjen. De tiltrekker andre snegler, slik at du kan finne mange flere i samme slengen neste gang.
  • Se opp for snegleegg i hagen. Eggene er runde, ca. fire mm i diameter, melkehvite i fargen og ligger ofte i klynger på 20-30 egg. Hell kokende vann over eggene, fjern dem og kast som restavfall i lukket pose.
  • Kjøper du nye planter til hagen din, bør du alltid kontrollere at det ikke er snegler eller snegleegg på planten eller mellom potten og røttene.
  • Du kan bruke sneglefeller for å tiltrekke brunsnegler, slik at det blir lettere å plukke og avlive dem. Grav for eksempel ned en isboks som stikker 1-2 cm over jorda. Ha hundemat, vørterøl eller noe annet som åte oppe i boksen. Husk å kontrollere fellen hyppig, så ikke sneglene kryper ut igjen.  
  • Varsle nabolaget om at det er kommet brunsnegler i området.

Naturvernforbundet anbefaler ikke kjemisk fjerning som for eksempel jernfosfatmidler eller bruk av nematoder. Begge metoder kan drepe andre naturlig tilhørende snegler som ikke er skadegjørere.

Er kompostjord fra Sirkula fritt for brunsnegler?

Du trenger ikke å bekymre deg over brunskogsnegler når du kjøper kompostjord fra Sirkula. Alt hageavfall som vi lager jord av kvernes og steriliseres i løpet av komposteringsprosessen.

Lurer du på hva som skjer med egg fra skadedyr, skadedyr som brunsnegler og nematoder, frø fra blomster og rot- ugress når komposten steriliseres? 

Tenk deg et egg som kokes. Proteiner i eggehvite vil stivne etter at den har fått nok varme. Akkurat det samme vil skje med alle levende organismer. Varmen som må til før proteiner dvs. eggehvite stivner varierer mellom de ulike organismene. Hos mennesker vil dette skje allerede ved høy feber mellom 42 og 45 grader, mens planter som vokser i ørken tåler vesentlig høyre temperaturer på dagstid. Det er derfor temperatur over 55 grader over en lengre tidsrom som må til for å sterilisere komposten.

Vi trenger samtidig de gode bakteriene til nedbryting av hageavfallet. De tåler enda høyere temperaturer enn 55 grader, men også disse drepes når komposten blir for varmt. Sirkula vil selvsagt ikke ødelegge de gode egenskaper i komposten, og unngår derfor temperatur over 73 grader.

 

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Vi vil bruke din og andres tilbakemelding for å kontinuerlig forbedre denne siden.

Hva forsøkte du å finne?