Restavfallet vil fortsatt varme Hedmarken

Eidsivas høye bygg med glassvegg og ovner inne i på Trehørningen

Restavfallet vi og fire andre avfallsselskap i regionen tar imot, vil fortsatt gi varme til bla. boliger, skoler, rådhus og svømmehall i Hamar-området.

Energien som er i restavfallet folk kaster hjemme, kan gi mye varme og strøm. Eidsiva vant nå kampen om dette energiråstoffet fra 250 000 innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen, Lillehammer, Gjøvik, Toten, Land, Sør-Østerdal og her på Hedmarken, i konkurranse med flere energiselskap. Anbud har en verdi på 350 millioner kroner de neste ni årene.

Gikk sammen for best pris og behandling

For å få stort volum, og sikre best mulig miljøvennlig behandling og pris, gikk fem interkommunale avfallsselskap i Innlandet sammen i vår om å finne mottaker av restavfallet selskapene tar imot fra innbyggerne. Anbudet til Sirkula, Horisont, GLØR, SØIR og Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap ble vektet med 35 prosent på miljøvennlig behandling og 65 prosent på kostnad.

— Det var flere tilbydere. Beste tilbud fikk vi fra Eidsiva Bioenergi. Dermed vil restavfallet fortsatt gi både varme og strøm i samme regionen som det samles inn, sier administrerende direktør Stein Giæver i Horisont IKS.

Vi samarbeider om flere avfallstyper

Eidsiva har siden anlegget på Trehørningen ved Hamar stod klart i 2011, vært mottaker av restavfallet fra fire av selskapene. Det å ha en regional mottaker, har gjort at avfallsselskapene har kunnet samarbeide om transport mellom andre anlegg som tar imot andre typer avfall. Mjøsanlegget på Lillehammer tar imot matavfall fra alle, og trevirke sendes til Eidsiva i Elverum og Gjøvik. Det gjør at bilene har kunnet ta med lass også på retur.

— Vi har sett stor nytte av å samarbeide om avfallet fra innbyggerne våre, helt siden vi gikk sammen om å bygge Mjøsanlegget i 2000, sier daglig leder Inge Morten Haave i GLØR IKS.

Restavfallet blir fjernvarme og strøm

Energiutnyttelsen av restavfallet hos Eidsiva på Trehørningen sparer samfunnet for utslipp av 30 000 tonn CO2 årlig, kontra å bruke strøm eller olje til oppvarming.

Halvparten av energien som tas ut av restavfallet på anlegget på Trehørningen varmer opp vann i fjernvarmenettet som brukes både til oppvarming i bygg og varmtvann.  Mottakere av denne energien er i dag bl.a.  Ankerskogen svømmehall, Hamar kulturhus, Hamar rådhus, blokker og borettslag i Hamar by, alle hoteller i Hamar by og Furnes, alle skoler i Hamar by og Stavsberg, næringsbygg på Midtstranda og Martodden, og industriområdet i Nydal.

En fjerdedel av energien fra restavfallet blir til strøm som sendes på nettet. Til sammen utvinnes omtrent 230 GWh av restavfallet, noe som kan dekke det årlige strømforbruket til ca. 15 000 eneboliger.

Den siste fjerdedelen av energien som hentes ut av restavfallet på Trehørningen, er damp som naboen Norsk Protein bruker i for å dekke sitt energibehov.

Viktig å fortsatt sortere mest mulig

Restavfall er det avfallet en ikke får brukt til å lage nye ting, slik en kan med papir, plast, glass, metall etc..

— Selv om restavfallet blir utnyttet til beste tilbudte pris og miljøløsning, minner vi likevel på at det er viktig å sortere mest mulig ut av restavfallet. Spesielt viktig er det å få ut ting med miljøgifter i seg; det farlige avfallet. Det skal nemlig sendes til andre mottakere slik at miljøgiftene tas best mulig hånd om, sier administerende direktør Grethe Olsbye i Sirkula. 

Skriv inn det du vil kaste her:

Selskapene bak det felles anbudet, med eierkommuner i parentes:

  • Sirkula IKS (Ringsaker, Hamar, Stange, Løten)
  • Horisont IKS (Gjøvik, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land)
  • GLØR IKS (Lillehammer, Gausdal, Øyer),
  • SØIR IKS (Elverum, Trysil, Åmot)
  • Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap (Ringebu, Sør-Fron, Nord- Fron)

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Vi vil bruke din og andres tilbakemelding for å kontinuerlig forbedre denne siden.

Hva forsøkte du å finne?