Slik velger du riktig jord

Å velge riktig jord til plantene dine er avgjørende for å sikre at de trives. Her er noen tips:

  1. Ulike planer har forskjellige behov når det gjelder jordtype. Har du for eksempel frukttrær vil de trolig trives best i mer næringsholdig og fuktigere jord enn plantene du bruker til ditt steinbed. Spør forhandleren om plantenes behov.
  2. Jordens tekstur, dvs. hvor mye prosentandel av hovedsakelig sand, leire og organisk materiale som er i jorden, har mye å si for plantenes trivsel. Forskjellige planter har forskjellig behov. Sand gir drenering, leire holder på fuktighet, og organisk materiale gir næringsstoffer.
  3. De fleste planter foretrekker en pH-verdi mellom 6 - 8, med unntak av surjordplanter. Alt jord du kan kjøpe fra Sirkula har en pH verdi mellom 7-8.

Se vår jordguide her (PDF, 539KB)

Hvordan bruke hagekomposten riktig?

Hagekompost er en utmerket ressurs. Den brukes til å forbedre jordens struktur, fremme jordliv, sørge for mer luft i jorden og bidra til effektivt opptak av næringsstoffer som planten har behov for. Det fleste plantene vil takke deg med en sunnere og kraftigere plantevekst.

Her er noen muligheter for hvordan du kan bruke hagekompost effektivt:

  1. Jordforbedring: Bland hagekomposten inn i jorden før du planter. Dette forbedrer jordstrukturen, øker evnen til å holde vann, gir tilgang til luft i rotlaget og forsyner plantene med nødvendige næringsstoffer. Har du planter fra før, kan du innarbeide komposten i jorden rund plantene. Men husk å ikke legge komposten rett inntil. Det er mange verdigfylle næringsstoffer i komposten som kan bli for mye for planten når disse kommer for tett inntil plantenes «stamme». Oppretthold de gode egenskaper av komposten ved å bruke den om våren.
  2. Toppdekk/ topplag: Spre et lag med hagekompost på toppen av jorden rundt eksisterende planter. Dette gir samme effekt som når du bruker bark, men komposten er stabilisert og vil bryte ned mindre rask enn dekkbark/ prydebark. Hagekomposten skyggelegger og beskytter jordens overflate mot sterkt sollys og dermed mot rask uttørking, som er meget viktig for alt jordliv og plantene selv. Oppretthold de gode egenskaper av komposten ved å bruke den før vekstsesongen starter.
  3. Plantegrop: Når du planter nye stauder, roser, busker og trær kan du alltid blande hagekomposten med inn i plantegropen. Dette gir en mer luftig jord og tilfører samtidig viktige næringsstoffer rett til røttene.
  4. Kompostvann: Ønsker du å lage din egen gjødsel? Da kan du bløtlegge hagekomposten i noen dager. Dette gir en næringsrik væske som kan brukes direkte til vanning av planter.
  5. Gjør plantene klare for vinteren: Plantene tåler mer kulde når du legger en liten haug med hagekompost på toppen av stauder og rundt roser, busker og trær. Når våren kommer, kan du innarbeide komposten noen få centimeter i jorden eller fordele utover.

Komposten gir sammen effekt i potter og krukker. Vi anbefaler deg å prøve dette ut!

Husk å bruke godt nedbrutt og stabilisert kompost for best resultat. Unngå å bruke kompost med ukjente eller skadelige materialer. Sirkula sin hagekompost er helt trygt å bruke.

Kan man bruke kompost isteden for dekkbark/ prydebark?

Ja. Ved å bruke hagekompost vil du få en del fordeler framfor å bruke dekkbark eller/ og prydebark. Dette fordi hagekomposten er gjennomgått en nedbrytningsprosess og er dermed stabilisert. Den vil krympe mye saktere over tid enn dekkbark eller prydebark. Samtidig har hagekomposten et rikt mikroliv som vil spre seg inn i eksisterende jord og gjør plantene godt.

Hva menes med krympefri?

Krympefri refereres til at det organiske materiale i komposten er nedbrutt og stabilisert slik at den ikke krymper vesentlig over et langt tidsrom.

Hvordan anlegge plen?

Skal du lykkes med plen, trenger du en godt drenert undergrunn. Her er noen råd:

  1. Det er viktig at du kjenner til jordtypen du har fra før. Denne jorda vil danne underlaget og er vanligvis 15 - 30 centimeter dypt. Vanlige jordtyper er sandjord, leirjord og siltjord. Sandjorden drenerer meget rask og holder ikke på fuktighet, leirjord derimot hoder på fuktigheten, men kan fort bli kompakt og drenerer dårlig. Siltjord har en god balanse mellom disse to typer. Underlagsjorden du har fra før er avgjørende for hvor mange centimeter ferdig komprimert plenjord du må legge ut.Det er vanligvis berggrunn eller løse mineraler under underlagsjorden. Dette laget kan variere betydelig i dybde og sammensetning avhengig av geologien i området. Det gir ikke direkte næring og vann til gresset, men påvirker drenering og jordsmonnets sammensetning.
  2. Jordforberedelse: Fjern evt. steiner, røtter og annet rusk. Jevn ut overflaten før du legger ut plenjord.
  3. Legg ut 7 - 10 centimeter med ferdig komprimert plenjord før du anlegger plen eller ferdigplen. Skal du så plen, kan du erstatte 2 - 3 centimeter av plenjorda med bed- og hagejord på toppen for å unngå at «grusen» blir synlig etter større nedbørsmengder. Volumreduksjon av plenjord med plenrull tilsvarer cirka 25 prosent.
  4. Rak alltid over plenjorden før du sår gress eller ruller ut ferdigplen. Husk å bruke plenrull eller noe tilsvarende for å få en jevn overflate før du sår.
  5. Så gressfrøene jevnt over området. Det kan være en fordel å bruke en såmaskin. Sjekk alltid spiretemperatur, spiretid, dybde for såing og anbefalt mengde per kvadratmeter. Unngå store nedbørsmengder etter at du har sådd.

Hvordan vanne nysådd plen eller ferdigplen?

Skal du lykkes med en nysådd plen eller ny ferdigplen er det avgjørende at gressfrøene spirer og plenen etablere seg. Her er noen viktige råd:

  1. Daglig vanning: Vann nysådd plen eller ferdigplen daglig, eller til og med to ganger om dagen, spesielt i de første ukene etter etablering. Dette bidrar til å holde jorden fuktig og fremmer spiring.
  2. Mengde: Gi cirka 2,5 centimeter vann per uke, inkludert regn. Vann lett, men grundig, slik at overflaten blir fuktig. Unngå at vannet blir stående på overflaten.
  3. Tidspunkt: Vann tidlig på morgenen eller sent på ettermiddagen hvis solen tørker mye for å redusere fordampning. Gi gresset tid til å tørke før natten for å hindre at gresset råtner.  
  4. Vanne dypt: Etter cirka to uker bør du starte med å vanne mer grundig slik at fuktigheten når ned til 15-20 centimeter. Dette fremmer dype røtter, noe som gjør plenen mer motstandsdyktig mot tørke.
  5. Unngå overvanning: Vær oppmerksom på at overvanning kan føre til problemer som rotråte. Jorden bør være fuktig, men ikke mettet.
  6. Følg med: Hold øye med gresset. Hvis det begynner å se slapt ut eller får en gråaktig farge, kan det være et tegn på at det trenger mer vann. Sjekk også fuktighetsnivå ved å stikke en finger noen centimeter ned i jorden.  

Hvordan best vanne blomster, stauder, hekk, busker og trær?

Vanning av planter på friland er viktig for å sikre at de får den nødvendige fuktigheten for vekst. Her er noen viktige punkter å huske på:

  1. Jordforhold: Sandholdig jord drenerer bra. Leirholdig jord med mye kompost i, holder bedre på vannet. Sjekk jordens fuktighetsnivå før vanning ved å stikke en finger noen centimeter ned i jorden. Hvis jorden er tørr, er det på tide å vanne.
  2. Dyp vanning: Vann grundig slik at jorden blir mettet, men unngå overvanning. Dette oppmuntrer plantene til å utvikle dype røtter som kan nå lenger nede i jorden. Dette gjør plantene mer motstandsdyktige mot tørke og er bra for jordmomentet.
  3. Tidspunkt: Vann tidlig på morgenen eller sent på ettermiddagen for å redusere fordampning. Gi plantene tid til å tørke før natten for å hindre råte. Vanner du midt på dagen, når solstrålene er på sin sterkeste, kan det bli «brannskade» på de synlige deler av plantene.
  4. Vanningsteknikk: Bruk vannkanne eller hageslange med spraydyse for å fordele vannet jevnt. Vann langs bunnen av plantene for å unngå å fukte bladene, noe som kan føre til sykdom på flere plantearter.
  5. Toppdekk: Bruk hagekompost på toppen av staudebedet, rundt roser, busker og trær for å bevare fuktigheten i jorda og redusere ugressvekst. Om høsten og vinteren vil plantene dine få ekstra beskyttelse mot kulden.
  6. Husk å vanne regelmessig: Vann jevnlig, spesielt i tørre perioder. I varme perioder kan det være nødvendig å vanne daglig eller annenhver dag.

Hvor mye jord trenger jeg?

Her gir vi deg våre anbefalinger for hvor mye jord du trenger til ulike formål.

  • Til å anlegge plen: 7 -10 centimeter ferdigkomprimert.
  • Til underlag for ferdigplen: 7 - 10 centimeter ferdigkomprimert.
  • Til en pallekarm: Cirka 200 liter.
  • Til blomster-/ staudebed: Det er viktig at du kjenner til jordtypen du har fra før. Denne jorda vil danne underlaget og er vanligvis 15 - 30 centimeter dypt. Vanlige jordtyper er sandjord, leirjord og siltjord. Sandjorden drenerer meget rask og holder ikke på fuktighet, leirjord derimot hoder på fuktighet, men kan fort bli kompakt og drenerer dårlig. Siltjord har en god balanse mellom disse to typer. Har du altså leirjord bør du påberegne en større mengde med bed- og hagejord/ urt- og grønnsaksjord enn hvis du har siltjord.
  • For de fleste stauder anbefales en dybde på 15 - 30 centimeter med god, næringsrik jord. Dette gir plantene tilstrekkelig plass til å utvikle røttene. Hvis du skal anlegge større planter eller stauder med dype røtter, er det lurt å ha 30 - 45 centimeter med god og næringsrik jord.

Hvordan beregner jeg volum?

  1. Mål opp området/ areal.
  2. Bestem dybden du trenger
  3. Beregn volum: Volum = Areal (m2) * Dybde (m)
  4. Legg på komprimeringsfaktor når du skal anlegge plen med 25 prosent
  5. Legg på noe ekstra for komprimering for å sikre at du har nok.

Hvorfor er det «grus» i plenjord?

Plenjord er utviklet for å tåle mye tråkk og slitasje, samtidig som den har en stor dreneringsevne. Begge egenskaper er viktige for at du skal kunne lykkes med plen. For å oppnå disse egenskaper brukes det bl.a. knust fraksjonert fjell i jordblandingen som sørger for en stabilt liggende jord som tåler mye slitasje og tråkk. Knust fjell kan ved store nedbørsmengder blir liggende på toppen av jordoverflaten, mens mindre partikler ligger dypere. I slike tilfeller kan det oppleves som det ligger «grus» på overflaten.

Etter at gresset har etablert seg vil knust fjell ligge stabilt mellom rotlaget og sørger for en slitesterk overflate.

Hva er et høybed og hvordan anlegge høybed?

Et høybed har mange praktiske funksjoner. Du kan bruke det som kjøkkenhage, til dine sommerblomster, stauder eller bruke det til å lage strukturer og former i hagen din. Det er praktisk å dyrke planter i høybed, særlig når jorden i hagen ellers er dårlig. Du vil også oppleve at det er mye enklere å stelle med blomster når du kan stå mer oppreist.

Det er mest hensiktsmessig å lage et høybed med åpen bunn. Kontakten mellom ny jord/ organisk materiale og eksisterende jord bidra til bedre drenering og utveksling av næringsstoffer. Dette vil gi plantene best vekstbetingelser i de fleste tilfeller.

Hvordan bygge et høybedd?

Først og fremst må du bestemme deg for hva du skal bruke høybedet til, hvor du skal plassere det og hvilke materialer du skal bruke.  Videre bestemmer du hvor stort det skal bli og om du ønsker å bruke det som romdeler inn i et større bilde.

Neste steg er at du må bestemme deg for om du skal fylle det kun med kompostjord av høy kvalitet eller om du skal bygge bedet opp lag for lag.

Fordeler med å bygge det opp lag for lag, er at alt organisk materiale i bedet brytes ned over lang tid. Det gir næring til plantene ved hjelp av blant annet sopp og mikroliv og gir en lengre vekstsesong pga. varmen som oppstår mens det organiske materiale brytes ned.

Lagene består av organisk materiale som nedbrytes over tid og høykvalitets kompostjord. Bruk for eksempel kvist og kvast fra egen hage nederst, legg så litt kompostjord over og igjen kvisk og kvast i mindre dimensjon. Fortsett med dette til du har riktig høyde. Du avslutter med et lag på minimum 20 centimeter kompostjord. Bruk hagekompost fra Sirkula på toppen. Den vil beskytte jordas overflate mot sterkt sollys, holder bedre på varmen og vann.

Hvor ofte må jeg gjødsle?

Ser du at veksten avtar eller plantene begynner å få misfargede blader, kan det være et tegn på at det er tid for mer næring.

Det anbefales nitrogengjødsling når du anlegger plen eller ferdigplen. Vekster som tomater, agurk og chili har også et stort næringsbehov gjennom sesongen.

Hva menes med jordliv?

Jordliv refererer til de levende organismene som lever i jorden, inkludert bakterier, sopp, protozoer, insekter, røttene til planter og andre smådyr. Dette mangfoldet av liv bidrar til viktige økologiske prosesser som nedbrytning av organisk materiale, opprettholdelse av jordstruktur og regulering av vann- og næringssykler. Jordliv er essensielt for fruktbarhet og helse i jord, og det påvirker hvordan planter vokser og trives.

Hva betyr kvalitetsklasse 0?

Kvalitetsklasse 0 betyr at kompostjorden holder den høyeste standarden iht. norsk lovgiving, og er forankret i gjødselforskriften. Kvalitetsklassene 0 - 3 beskriver maksimalverdien av tillatt tungmetall i jorden, hvorav klasse 0 har lavest grenseverdier.

Visste du at Sirkula sin hagekompost er i kvalitetsklasse 0 og kan dermed brukes fritt til alle formål. Den er i tillegg registrert i Debio sitt driftsmiddelregister, som betyr at den kan brukes i økologisk produksjon.